article banner
Statsbudsjett 2023

Statsbudsjett 2023

Regjeringen Støre la den 06.10.2022 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Her er en kort oppsummering av noen av de viktigste forslagene.

 

Utbytte og aksjegevinster

Det foreslås en økning i skatt på utbytte, aksjegevinster. Skattesatsen vil økes fra 35,2 % til 37,84 %. Marginalskatten, det vil si samlet skattetrykk på selskap og aksjonær, økes således fra 49,45 % til 51,5 %.

Tilsvarende gjelder for renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper.

Det er verdt å merke seg at disse endringene er foreslått å gjelde allerede fra og med 06.10.2022.

Økningen er foreslått da den anses å ha omfordelende effekt, men må også ses i sammenheng med at marginalskatten på lønnsinntekter er foreslått økt ved at det foreslås ekstra arbeidsgiveravgift.

 

Privat konsum i selskaper

Det er tidligere sendt på høring et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskaper.  Forslaget gjelder tilfeller der en eier, eventuelt sammen med nærstående, har bestemmende innflytelse i et selskap, og selskapet eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter som er egnet til personlig bruk.

Det foreslås ingen endringer knyttet til dette i statsbudsjettet, men departementet tar sikte på å fremme forslag til nye regler i 2023 med virkning fra 1. januar 2024.

Arbeidsgiveravgift

For lønn over 750 000 kr er det foreslått å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 %. Det er verdt å være oppmerksom på at dette gjelder for alle ytelser til ansatte som overstiger 750 000 kr. Forslaget gjelder for alle soner, også i de soner som i dag har 0 % i arbeidsgiveravgift.

 

Økningen er foreslått ettersom det kan dempe etterspørselen etter arbeidskraft.

Beløpsgrensen vil gjelde isolert for hver rapporterende arbeidsgiver. Det vil si at lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, først blir belastet med ekstra arbeidsgiveravgift når lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen på 750 000 kr. Bakgrunnen for dette er at det systemteknisk og administrativt ikke vil være mulig å slå sammen ytelser fra flere arbeidsgivere.

Forslaget medfører at marginalskatten for lønnsinntekter inkludert arbeidsgiveravgift økes fra 53,9 % til 55,8 %. Marginalskatten for lønnsinntekter eksklusive arbeidsgiveravgift vil være uendret på 47,4 %.

Satsene for de forskjellige sonene med arbeidsgiveravgift for øvrig beholdes uendret.

 

Skatt

Grenseoverskridende omorganiseringer

Ved grenseoverskridende omorganiseringer er det per i dag vilkår om at transaksjonen må gjennomføres med skattemessig kontinuitet i utlandet.

I forslag til statsbudsjett er det foreslått at vilkåret om skattemessig kontinuitet skal fjernes. Begrunnelsen for dette er at vilkåret er uten betydning for det norske skattefundamentet, og at det samtidig er ressurskrevende for både skattekontoret og de skattepliktige å sette seg inn i andre staters rettsregler.

Verdsettelse av elbil som firmabil

Bruk av elbiler som firmabil har tidligere hatt en verdsettelsesrabatt der 80 % av listepris har vært lagt til grunn ved beregningen av skatten. I statsbudsjettet er det foreslått å oppheve denne rabatten slik at 100 % av listepris skal legges til grunn ved beskatningen.

Formueskatt

Formuesskatten er foreslått økt fra 0,95 % til 1 % på formue under 10 millioner kroner. Det er ikke foreslått endringer i de andre satsene for formueskatt og heller ikke i innslagspunktene.

Ved verdsettelsen av formueskattegrunnlaget på formue i aksjer eller næringseiendom er det foreslått å øke verdsettelsen fra 75 % til 80 % av formuesgrunnlaget.

For driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) eiet i enkeltpersonsforetak er det foreslått å redusere verdsettelsen fra 75 % til 70 %.

Merverdiavgift

Det er ikke foreslått noen endringer i merverdiavgiftssatsene. For øvrig er følgende endringer i foreslått:

Elbiler

Som tidligere varslet er det foreslått å innføre merverdiavgift på elbiler for den delen av kjøpesummen som overstiger kr 500 000. Endringen er foreslått å gjelde fra 1. januar 2023.

På grunn av dette forslaget er det også foreslått at det innføres merverdiavgift ved leasing av elbiler. Endringen er foreslått på elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2022, men vil også gjelde for elbiler som er registrert før 1. januar 2023 dersom leasingavtalen effektueres etter denne dato. 

Fjernleverbare tjenester fra utlandet

Finansdepartementet har et pågående utredningsarbeid om å modernisere merverdiavgiftsreglene for kjøp av tjenester over landegrensene. Formålet med arbeidet er å sikre skattegrunnlaget, tilpasse reglene til en mer digitalisert økonomi og sørge for overensstemmelse med OECD’s internasjonale retningslinjer.

Som første del av dette arbeidet foreslås det derfor å innføre en generell mervediavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet uavhengig av om mottakeren er privatperson, næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Forslaget er begrunnet i at utenlandske tilbydere av fjernleverbare tjenester vil kunne ha en konkurransefordel overfor norske tilbydere av de samme tjenestene.

I henhold til forslaget vil den utenlandske tilbyderen være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgiften og vil kunne la seg registrere den eksisterende VOEC-ordningen.

Endringen er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2023.

Fjernleverbare tjenester til utlandet

På grunn av den foreslåtte endringen for fjernleverbare tjenester fra utlandet, foreslås det en tilsvarende endring for fjernleverbare tjenester til utlandet. Forslaget innebærer at virksomheters salg av fjernleverbare tjenester til alle typer kjøpere i utlandet blir fritatt for merverdiavgift.

Endret tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav i tilvirkningskontrakter

Det er foreslått at omtvistede merverdiavgiftsbeløp som er fakturert med grunnlag i tilvirkningskontrakter, skal oppgis i skattemeldingen for merverdiavgift først i den termin der kravet er avklart eller blir betalt. I dag er regelen at merverdiavgiften skal innrapporteres og betales i den termin den er fakturert.

Forslaget er begrunnet i at det vil bedre likviditetssituasjonen for de næringsdrivende.