Crowdfunding

Folkefinansiering - for gründere flest?

I 2014 bestemte Tore Rasmussen og Simen Fure Jørgensen seg for å finansiere det spillbaserte læringsverktøyet Playing Lean, gjennom folkefinansieringsplattformen Kickstarter. Kickstarter er en av verdens mest kjente plattformer innen folkefinansiering, og et spennende finansieringsverktøy for stadig flere norske gründere.

Målet var å samle inn 50.000 dollar på 36 dager, men gründerne nådde bare 24 prosent av målet, og forstod raskt at de ikke ville lykkes. Etter å ha lagt ut på en road trip til USA der prosjektet skulle promoteres, kom de tilbake til Norge for å finne ut av hva som gikk galt.

Etter en god del justeringer forsøkte gründerduoen på nytt, og i andre runde ble finansieringskampanjen en suksess. Playing Lean ble i 2015 det høyest finansierte skandinaviske brettspillet på Kickstarter.

Stadig mer vanlig
- Folkefinansiering har i løpet av de siste fem årene blitt stadig mer vanlig. Det dreier seg om å skape engasjement blant interessentene slik at de er villig til å investere i ideen, forteller styreleder og partner i Grant Thornton Norge, Kristian Nørstebø.

Folkefinansiering går ut på at enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan støtte et selskap, en idè, et produkt eller et prosjekt økonomisk. På den måten kan pengetrengende gründere innhente tidligfasekapital. Til gjengjeld får bidragsyterne noe tilbake – det være seg et forhåndskjøpt produkt til rabattert pris, sponsorat på produktet, statistrolle dersom produktet er en film, VIP-pass på premieren, signert plakat, aksjer i selskapet, eller noe annet, avhengig av hvor stort beløp de bidrar med, og hva slags produkt det dreier seg om.

- Å bygge en følgeskare er viktig. Det å kunne fortelle en historie på en spennende måte er avgjørende, uavhengig av om man jobber med kortfilm, spill eller andre produkter eller tjenester. Det dreier seg om å begeistre og berøre, og folkefinansiering kan gi viktig starthjelp for mange gründere, sier Tore.

Passer folkefinansiering for alle typer gründere?
- Størrelsen på kapitalbehovet ditt vil si noe om hva slags kapital du bør hente. Og folkefinansiering egner seg kanskje best til den første finansieringsrunden i selskapet, forteller Kristian.

Verktøyet er velegnet dersom kapitalbehovet er relativt lite, fra noen titusen og opp til noen millioner kroner. Og folkefinansiering er nok ikke en struktur hvor det er enkelt å finansiere ytterligere kapitalbehov når pengene er brukt opp.

- Normalt vil man da måtte gå til andre investorer. Men hvis denne første kapitalen får deg det nødvendige steget videre, kan det være nettopp det du trenger, sier Kristian og minner om at folkefinansiering kan gjøres på ulike måter. De viktigste er:

  • Egenkapital – investoren stiller med kapital i bytte mot eierandeler i selskapet
  • Donasjoner – investoren stiller med kapital som en ren gave
  • Lån – investoren stiller med lån som selskapet skal betale tilbake
  • Belønninger eller forhåndssalg – investoren stiller med kapital i bytte mot et fysisk produkt eller en tjeneste


- Hvis du trenger noen tusenlapper for å finansiere en prototype, kan du kanskje tilby potensielle kjøpere å forhåndskjøpe produktet til en rabattert pris. Trenger du en del mer penger så er kanskje lån eller egenkapital veien å gå. Tar du opp et lån, slipper du å gi fra deg eierandeler i selskapet. Dette kan være riktig på et tidlig tidspunkt, men husk at lånegiverne vil ha sikkerhet for lånet og at du kanskje må garantere personlig. Gjør en vurdering av hvilken kapitalkilde som er riktig og mulig for deg og selskapet ditt, råder Kristian.

Som gründer bør man også vurdere om man kun trenger passiv kapital, eller en mer aktiv eier som kan bidra med både kapital, kunnskap, erfaring og nettverk. For en passiv investering vil alle typene folkefinansiering kunne passe.

Fordeler og ulemper
- Oppsummert kan man si at folkefinansiering egner seg dersom du er i din første finansieringsrunde og har et begrenset kapitalbehov, sier Kristian og lister opp de positive sidene ved folkefinansiering:

  • God kilde til finansiering av mindre beløp.
  • Kan være en veldig god måte å få testet en idé eller et produkt på i et marked (markedsvalidering). Folk vil normalt ikke investere penger i noe de ikke har tro på.
  • Kan fungere som en validering av verdien av selskapet, siden man normalt ikke vil kjøpe noe man mener er overpriset.
  • Investorene/bidragsyterne/forhåndsbetalende kunder kan skape stor verdi som ambassadører for selskapet/produktet/tjenestene.
  • Verdien av markedsføringen i en kampanje skal ikke undervurderes. Enkelte selskaper bruker dette som et rent markedsføringsverktøy for at interessenter (kunder, investorer, opinion leaders, first movers osv.) skal få kjennskap og eierskap til selskapet, prosjektet eller produktet.
  • Det er mye læring i å gjennomføre en finansieringsrunde.

Tore kan skrive under på at det er mye læring i å gjennomføre en finansieringsrunde.

- Man kan ikke lese seg til hva folkefinansiering er, sier Tore. Hans team har opprettet en case study-work shop som forklarer hva de gjorde galt, hvorfor, og hvordan man skal lykkes. Veldig mange gjør den samme feilen som vi gjorde, forteller gründeren.

I sitt andre forsøk på Kickstarter hadde Tores team bygget en mailingliste på forhånd, med over 1000 mailadresser. Her sendte de ut nyhetsbrev til folk som var genuint interessert i deres produkt.

-To uker før finansierings-fristen gikk ut, hadde vi fått inn over tre ganger så mye penger som vi trengte for å lage spillet. Responsen fra hele verden var fantastisk, forteller Tore.

Mange faktorer å vurdere
- Samtidig er det ikke slik at folkefinansiering egner seg for alle, advarer Kristian, og lister opp følgende vurderingsmomenter:

  • For å lykkes, må idèen/selskapet være enkel å forstå.
  • Det å gjennomføre en kampanje krever betydelig med ressurser.
  • Du må vise verden strategien og produktet ditt, og dette skaper mulighet for at noen kopierer deg.
  • Henter du egenkapital så husk at et stort antall aksjonærer medfører ressurskrevende oppfølging. Aksjonærene må få regelmessig oppfølging hvor du informerer dem om hva de er med på å investere i, hvordan selskapet utvikler seg, og hva som er risikoen fremover.


Tore har også merket en interessant trend innen folkefinansiering;
- Den største feilen mange har gjort, er å lansere produktet for tidlig. Men det virker som en trend at stadig venter lenger i utviklingsprosessen før de lanserer produktet sitt på folkefinansieringsplattformer. Stadig flere har allerede utviklet et spennende design og har markedsmateriellet klart når de lanserer, forteller Tore. 

Vil du har mer innsikt og få flere tips om folkefinansiering? Kom på DN Gründers frokostseminar i samarbeid med Grant Thornton. Meld deg på her.