Noen refleksjoner på kvinnedagen

8. mars feires som kvinnedagen. Dagen vekker tanker og refleksjoner rundt hvor langt vi har kommet på veien mot en likestilt og likeverdig plass i arbeidslivet. Fra å være hjemmeværende mødre med husmorsskole som utdannelse, til innpass i arbeidslivet som underordnede og frem til i dag, hvor kvinner er høyt utdannede, har lederroller og ande viktige posisjoner.

Menn og kvinner sammen på en arbeidsplass er viktig for å oppnå balanse når det kommer til utveksling av ideer og tanker. Ofte fokuserer kvinner på andre verdier enn menn, noe som er viktig for at man skal opprettholde den riktige balansen. Det er fundamentale forskjeller som gjør at en mangfoldig arbeidsplass vil kunne lede til gode resultater, et godt arbeidsmiljø og gode ledere.

For mange kvinner består livet av to familier. En på jobb og en hjemme. Begge «familiene» er viktige og er med på å utvikle oss og til å gjøre oss til den personen vi er.
Ofte kan det være vanskelig å velge hvilken «familie» vi skal prioritere til enhver tid. Bruker vi for mye tid med den ene kontra den andre, kan vi stå i fare for å miste noe.

Det sies jo at «kvinner kan gjøre flere ting samtidig!». Så hvorfor skal vi da velge?
Mange ganger er det jo akkurat denne multi-taskingen som gjør at vi kan levere på flere plan.

Vi organiserer, vi delegerer og vi følger opp. Vi gir råd, vi veileder og vi lytter. Til tider stiller vi opp ekstra, og vi viser omsorg som bidrar til at hjemmet og arbeidsplassen er et godt sted å komme til. Vi støtter og trøster, vi back'er opp og oppmuntrer. Beskriver ikke dette det vi gjør både på jobb og hjemme? Derfor kan man trekke paralleller mellom kvinners funksjon både som familieforvalter og som kollega.

Min mening er ikke å si at menn ikke tar sin del av arbeidet hjemme, men faktumet er nok at det fortsatt er flertall av kvinner som har en sentral styringsfunksjon i hjemmene sine.
Det er disse viktige erfaringene og kvalitetene vi tar med oss inn i arbeidshverdagen vår, og som gjør oss annerledes enn våre mannlige kollegaer. Det at vi er vant til å fungere i spenningen mellom omsorgsbiten og det praktiske, jobbe diplomatisk ved å ta hensyn på flere plan for å nå et mål, samtidig som vi har det organisatoriske i bakhodet, er med på å gi en god balanse i arbeidsmiljøet.

I de siste årene har fokus på en fleksibel arbeidshverdag blitt mer og mer viktig. Fleksibilitet i arbeidshverdagen gjør at vi kan opprettholde fokuset på både jobb og hjem. I dagens samfunn har man som arbeidsgiver ikke råd til å la være å tilrettelegge på arbeidsplassen. De fleste verdsetter det høyere enn andre goder arbeidsgiver tilbyr. Avhengig av hvor vi er i livssyklusen, er fleksibiliteten til å strukturere arbeidshverdagen en avgjørende faktor for at vi skal kunne levere. Flere og flere arbeidsgivere i Norge fokuserer nå på akkurat dette. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Storbritannia før vi ser at store deler av kontorplassene står tomme flere dager i uken. Mange har for lang reisevei til å ta turen inn til kontoret hver dag. For at medarbeider skal kunne yte sitt beste, er det mest effektive å tilby en fleksibel hverdag.

Fordelen med en slik løsning er at den gir oss frihet til å ta vare på våre barn og være tilstede for dem, samtidig som vi kan utføre våre arbeidsoppgaver hjemmefra. I en hektisk hverdag kan det ofte bety mye at det er noen hjemme, noen som kan være med til tannlegen, kjøre på aktiviteter eller delta på møter på skolen. Fleksibilitet til å kunne styre og strukturere vår egen hverdag tillater dette.

Det er selvfølgelig ikke alle jobber som tillater de ansatte å jobbe fra andre steder enn på kontoret, men for mange er dette mulig i dag. Før var vi ikke villig til å innse at det kunne være et avgjørende punkt for å beholde gode medarbeidere. Arbeidsgivere har for lenge vært opptatt av å kunne se og følge med på sine ansatte. Det å ikke kunne yte denne fleksibiliteten, har medført at mange gode arbeidstakere har måttet velge bort en jobb der de kunne ha prestert og levert godt. Arbeidsgivere har ikke vist de den tilliten, og innsett at det viktigste er at arbeidstakeren presterer og leverer; det spiller ikke noen rolle om det gjøres på kontoret eller hjemmefra.

Det sies ofte at kvinner bruker for få timer på jobb. Slike utsagn blir gjerne brukt som argument for at vi ikke presterer eller leverer så godt som våre mannlige kollegaer.
Forskning rundt dette med antall timer jobbet av kvinner kontra menn viser at kvinner har en liten periode i livet der de jobber noe mindre. Det er stort sett når barna er små. Men med mulighet for større fleksibilitet og mulighet til å styre sin egen arbeidshverdag, vil man kunne levere på samme nivå.

La oss bruke dagen til å reflektere over hvor langt vi har kommet i kampen om å å bli behandlet og verdsatt på samme måte som våre mannlige kollegaer. Ved å sette fokus på det positive som er oppnådd, skal vi fortsette å jobbe med tiltak som er nødvendig for at vi skal bli likt behandlet, og ikke minst, likt betalt. Vi kan markere dagen ved å sette pris på, og være stolte over, å ha et balansert liv.  Muligheten er der, vi må bare våge å ta den- og våge å kreve lik behandling og like betingelser!