Blogg

Hva kan DU bidra med - er du en GIVER?

Frode Andersen Frode Andersen
FOTO: Lars Opstad

Hva gjør at en organisasjon utvikler seg fra en lokal skiklubb med få eller ingen eliteutøvere og begrenset medlemsmasse, til å bli Norges største skiklubb, med opp til 2.500 medlemmer og Norges største og beste eliteavdeling for herrer senior slik Lyn Ski har gjort.

Timing, flaks og dyktighet:

I mange suksesshistorier spiller timing ofte en betydelig rolle – for 10-12 år siden da klubben begynte å målbevisst jobbe med å vokse både i medlemsmasse og prestasjoner, skyllet det en bølge over landet med enorm interesse for langrenn fra næringslivet og media. Petter Northug og fokuset på langløp blant finansfolk var en viktig pådriver for den stadig voksende interessen for vår nasjonalsport – den bølgen, med interesse og økte muligheter for sponsorer, ga klubbens satsing større fart og muligheter enn tidligere.

Flaks er også en faktor som kan tillegges en betydning – den mest utslagsgivende flaksen var at klubben fikk ansatt entusiastiske og uredde trenere med et langsiktig perspektiv på sitt trenerengasjement. Dette, sammen med ildsjeler med lang erfaring og lidenskap for langrennssporten, samt en utøvergruppe med dedikerte og lidenskapelige ungdommer, var fundamentet og mulighetene for utvikling på plass.

Både timing og flaks betyr ingenting hvis man ikke har «engasjementet og dyktighet» til å utnytte de mulighetene som dukker opp – alle andre klubber hadde samme timingsmuligheter og kunne langt på vei ha hatt samme flaksen med teamet rundt utøverne – akkurat her ligger nok den største grunnen til at Lyn Ski lykkes – vi så muligheten og de menneskelige ressursene i klubben visste å utnytte dette fullt ut.

I internasjonale næringsliv ser vi at enkelte konsepter og selskaper har vært ekstremt dyktige til å utnytte timingen – Airbnb – traff med sitt konsept da det var nedgangstider og folk mistet jobb eller fikk dårligere betalte jobber, og så det nødvendig å spe på inntekten. Da var det å åpne hjemmet sitt og leie ut rom eller leiligheter/hus en fin måte å kompensere for inntektstapet, samtidig som det var en billigere måte å bo på for mange som var på reise.

 

Visjon – merkevareløfte

Alle skal nå sitt potensiale – dette var teamets visjon og leveregel. Vi ble noen ganger møtt med at det var litt defensivt – skal dere ikke bli best?

Vi så det på en annen måte og mente at dette var utrolig ambisiøst og utviklings- og prestasjonsorientert. Gjennom å inkludere ALLE i visjonen og løftet var det et signal om at alle var like viktige og alle i treningsgruppen skulle få sin fortjente del av oppfølging og tilrettelegging for å kunne lykke. Dette står i sterk kontrast til et mål om at det skal utvikles løpere til landslag og andre team som ville være en selektering på et tidlig tidspunkt av hvem man mener har potensialet til å nå dit. Vi erfarte at å måle seg mot seg selv – det vil si å hele tiden bli en bedre utgave av seg selv skapte en kunnskapsdelingskultur hvor man ikke var veldig opptatt av holde kunnskap og erfaringer for seg selv, for vi konkurrerte ikke internt mot hverandre, men mot en tidligere utgave av oss selv. Muligheten for å oppleve mestring og utvikling er mye større i et slikt miljø enn i et miljø med sterk intern konkurranse. Den eneste tiden løperne var konkurrenter var i mellom start og målseilet – i alle andre situasjoner var de lagkamerater og samarbeidspartner.

Kultur - verdier

For å kunne gjennomføre den ambisiøse visjonen var det svært viktig å sørge for å ha en kultur og verdier som støttet opp om hvordan vi skulle jobbe mot målet om at ALLE skulle nå sitt POTENSIALE,

Lærevillig – vi skulle være åpen for andre impulser både fra hverandre og inn i andre miljøer for å lære og å utvikle oss.

Ydmyk – ydmykhet i forhold til hverandres sterke og svake sider og ha selvinnsikt til å forstå at vi hverken vet mer enn andre eller på noen måte er bedre enn andre. 

Nysgjerrig – ikke minst måtte vi være nysgjerrige og våge å prøve nye ting og stadig være på leting etter forbedringspotensial – vi måtte også våge å feile i vår leting etter de beste løsningene.

Det som kanskje var det viktigste når vi bygget team med løpere, støtteapparat og ledere – var å sørge for at de var så mange GIVERE i gruppen som mulig – vårt viktigste spørsmål til nye løpere, foreldre eller andre som etterhvert ville inn i teamet var – HVA KAN DU BIDRA MED (for å gjøre oss bedre som gruppe)?

Å ha mange GIVERE som gjerne deler sin kunnskap og hjelper andre er viktig for enhver prestasjonsgruppe, også i næringslivet, for å nå sine mål. Forskning viser også at GIVERE prestere ofte bedre enn andre når det er i et miljø hvor det å gi og hjelpe hverandre er i fokus.

Det litt forslitte uttrykket - sammen er vi sterkere – ble en selvfølgelighet og en sannhet!

Med tusenvis av unge og gamle skiløpere med stor skiglede. Med mer enn ti medaljer fordelt på seks ulike utøvere fra Norgesmesterskap og med fire medaljer fra OL fordelt på to løpere. Med tre utøvere på ulike nasjonale og regionale forbundslag og to løpere på kommersielle langløpslag. Med to tidligere trenere som hovedtrenere på henholdsvis det norske og det britiske landslaget. Med ytterligere to fra vårt støtteapparat i viktige roller i det norske og britiske landslagsmiljøet er det lett å forstå at vi tror på en utviklingsbasert prestasjonskultur, hvor vi er sterkere sammen og at vi oppnår mer ved å dele og gi av vår kunnskap og erfaring.