Endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven

Stortinget har vedtatt flere forenklinger i aksjelovene. Noen av disse trådte i kraft allerede fra 1. januar i år, andre trer i kraft fra 1. mars og enkelte vedtatte endringer vil tre i kraft fra et senere tidspunkt.

Enklere å avvikle aksjeselskaper

Fra 1. januar 2019 trenger ikke aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet, lenger å revidere avviklingsregnskapet. Fra 1. mars 2019 fjernes også kravene til at slike aksjeselskaper må revidere avviklingsbalansen, fortegnelsen og sluttoppgjøret.

Etter gjeldende regler skal det ved avvikling av aksjeselskap velges et eget avviklingsstyre. I praksis velges som regel det sittende styret som avviklingsstyre. Ordningen med eget avviklingsstyre blir derfor fjernet slik at det er det sittende styret som har ansvaret for avvikling av selskapet. Endringen gjelder fra 1. mars 2019 og gjelder både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Forenklinger i vedtektene

Etter gjeldende regler må aksjeselskaper angi forretningskommunen i vedtektene. Dette kravet fjernes fra 1. mars 2019. Hensynet til å finne frem til selskapet er ivaretatt gjennom plikten til å registrere selskapets adresse i Foretaksregisteret.

Endringen gjelder bare aksjeselskaper og ikke allmennaksjeselskaper.

Andre endringer gjeldende fra 1. januar 2019

Etter aksjeloven har aksjeselskaper tidligere stått fritt til å velge om selskapet skal ha daglig leder eller ikke. Det har ikke fremgått av loven hvem som skal stå for den daglige ledelsen av selskapet dersom det ikke er ansatt daglig leder. Med virkning fra 1. januar 2019 er det derfor inntatt en bestemmelse i aksjeloven som sier at styret står for den daglige ledelsen når det ikke er ansatt daglig leder.

Når det gjelder daglig leders rapporteringsplikt til styret, er det presisert i loven at daglig leders rapportering til styret kan skje på andre måter enn i møte eller skriftlig, for eksempel ved lyd- eller videoopptak. Endringen gjelder både for aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

Vedtatte endringer som trer i kraft senere

Det er også vedtatt enkelte endringer som først trer i kraft på et senere tidspunkt. Årsaken til utsatt ikrafttredelse er at det må gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og foretaksregisteret før disse endringene kan tre i kraft. I tillegg må det fastsettes forskriftsbestemmelser om innsending til Regnskapsregisteret og innsyn i mellombalansene.

Endringene gjelder følgende:

• Aksjeselskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet skal slippe å måtte revidere mellombalanser som benyttes som grunnlag for utdeling av ekstraordinært utbytte og andre disposisjoner.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret. Mellombalansene vil da bli offentlig tilgjengelig informasjon på samme måte som årsregnskap