Nyheter

Statsbudsjett 2021 – regjeringens forslag på skatte- og avgiftsområdet

Onsdag 7. oktober ble statsbudsjettet for 2021 lagt frem. Her er en oversikt over de mest sentrale endringsforslagene på skatte- og avgiftsområdet.

Kildeskatt på renter og royalty

Som et tiltak for å beskytte det norske skattegrunnlaget mot overskuddsflytting foreslår regjeringen å innføre en kildeskatt på 15 % på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland.

Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter foreslås i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett.

De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f.

Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra kildeskatteplikt.

Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt.

Adgangen til å ilegge kildeskatt kan videre være begrenset eller avskåret av bestemmelser om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med andre land.

Det foreslås at kildeskatten fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og royalty mv. vil være den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk. Etter forslaget skal den skattepliktige ikke pålegges å levere skattemelding. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Det legges opp til at både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettingen, samt at den skattepliktige skal ha adgang til å søke om refusjon av for mye betalt skatt.

Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft 1. juli 2021.

Tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt

Det er til enhver tid mange norske arbeidstakere på arbeidsopphold i utlandet. Covid-19-pandemien har medført at en del av disse arbeidstakerne utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver (foretak hjemmehørende i utlandet), i stedet for fra sitt faste arbeidssted i utlandet.

Arbeid som utføres over en viss tid fra hjemmekontor i Norge for et utenlandsk foretak, vil kunne etablere begrenset skatteplikt til Norge for det utenlandske foretaket. Dette innebærer at det utenlandske foretaket får plikt til å levere skattemelding, plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, samt bokførings-, regnskaps- og revisjonsplikt etter gjeldende norske regler.

Etter departementets vurdering bør ikke utenlandske foretak få begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien. Det foreslås derfor at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for slike tilfeller.

Det foreslås at unntaket avgrenses slik at det omfatter virksomhet som utøves i Norge som følge av Covid-19- pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville blitt utøvd i Norge. En slik avgrensning innebærer at unntaket vil favne forholdsvis vidt ved at både selvvalgt opphold i Norge (for eksempel av helsemessige årsaker) og opphold som skyldes norske eller utenlandske myndigheters reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv., vil kvalifisere for unntaket.

Departementet foreslår å regulere unntaket i en midlertidig lovbestemmelse, gjeldende for inntektsåret 2020, med forskriftshjemmel som gir mulighet til å forlenge unntaket til inntektsåret 2021, dersom det er behov for det. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

Midlertidig forhøyede avskrivningssatser

Nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d gis forhøyet avskrivning i 2020 med    10 %. Dette ble innført som et tiltak i forbindelse med koronapandemien og gjelder for driftsmidler anskaffet fra og med 20. juli og ut 2020.

Startavskrivningene vil gi utsatt skatt for virksomheter som investerer i maskiner, inventar, personbiler og traktorer. Departementet ser ikke gode grunner til å opprettholde et støttetiltak for akkurat disse investeringene, fordi det først og fremst er en fordel for selskap i skatteposisjon. En vesentlig andel av målgruppen vil være utenfor skatteposisjon og treffes derfor ikke av tiltaket.

På denne bakgrunn foreslår ikke departementet å fremme forslag i 2021-budsjettet om å forlenge startavskrivningene til 2021.

Endringer i satser, beløpsbegrensninger m.m

Regjeringen foreslår følgende :

  • Skattesatsen på alminnelig inntekt på 22 % opprettholdes
  • Trinnskatten reduseres med 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, dvs. til 1,7 % i trinn 1 og 4,0 % i trinn 2. Dette gjelder for inntekter opp til 651 250 kroner
  • Innslagspunktet i trinn 1 økes med 4 800 kroner, trinn 2 økes med 5 600 kroner, trinn 3 økes med kr 11 500 og trinn 4 økes med 22 000 kroner
  • Minstefradragene for lønn og pensjon økes med 1 % og maksimalt minstefradrag økes med 2 300 kroner til 106 750 kroner
  • Personfradraget økes med 1 150 kroner 52 450 kroner
  • Frikortgrensen økesfra 55 000 til 60 000 kroner
  • Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med 800 kroner til 23 900 kroner
Boligsparing for ungdom

Regjeringen foreslår at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig, samtidig som maksimalt årlig sparebeløp økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.

Naturalytelser

Nye regler for skattlegging av naturalytelser ble vedtatt med virkning fra 2019.

Regjeringen foreslår å heve tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (8 000 kroner), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året.

Videre foreslår regjeringen å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften, for å gi økt fleksibilitet for arbeidsgivere og ansatte.

Regjeringen foreslår videre å innføre skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Skattefritaket vil også omfatte eventuelle framtidige pandemivaksiner.

Videre vil Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet gjennomføre endringer i Skatteetatens veiledning til reglene for naturalytelser, slik at det blir enklere og mindre ressurskrevende for arbeidsgiverne å etterleve reglene.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs er i utgangspunktet skattepliktig som lønnsinntekt. Etter gjeldende regler kan imidlertid den ansatte motta aksjer til underkurs som er skattefritt dersom den skattefrie fordelen utgjør 20 % av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 5 000 kroner per ansatt per inntektsår.

Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen til 7 500 kroner og å øke satsen fra 20 % til 25 %.

Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som ekstrabeskattes

Renter på lån fra personlig skattyter til selskap ekstrabeskattes i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter. Formålet er å hindre at skattleggingen av utbytte omgås ved at det i stedet for innskudd av aksjekapital gis lån til selskapet slik at overskudd kan utdeles som fradragsberettigede renter.

Da oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter ble innført i 2016, ble denne ikke gjort gjeldende for renteinntekter utover skjermingsfradrag. Det innebærer at marginalskatten på renteinntekter fra selskap for personer har blitt gradvis redusert i takt med reduksjonene i skattesatsen på alminnelig inntekt over årene 2016–2019 og utgjør i dag 39,1 %, mens marginalskattesatsen på utbytte utgjør 46,7 %.

Det foreslås derfor at slike renteinntekter skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021, slik at marginalskattesatsen blir den samme for renteinntekter og utbytte (31,68%).

Arveavgiften for dødsfall før 2014

Arveavgiften ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014, men ble opprettholdt for arv etter dødsfall før 2014 for å sikre lik behandling av offentlig og privat skifte.

Det foreslås å oppheve arveavgift for dødsfall før 2014, med virkning fra 2021.

Hovedregelen om kontinuitet på skattemessige inngangsverdier skal gjelde. Arvingene må dermed tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater. Dette gir likebehandling mellom arvetilfeller før og etter 2014, som ikke er arveavgiftspliktig.

Formuesskatt

Det foreslås å videreføre formuesskattesatsen på 0,85 % og bunnfradraget på 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar)

Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten fra 35 % til 45 %. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld.

Forenkle verdsettelsesreglene for bolig og næringseiendom

Formuesverdiene av bolig og næringseiendom beregnes i utgangspunktet ved en sjablongmetode. Eiere av eiendom har mulighet til å få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventil). Sikkerhetsventilen har en terskel for å kunne benyttes gjennom et krav til avvik mellom beregnet og dokumentert verdi. Når sikkerhetsventilen kommer til anvendelse og lavere verdi legges til grunn, får skattyter samtidig en lavere verdsettelsesrabatt enn når den beregnede verdien benyttes.

For å gjøre reglene enklere foreslås det at terskelen for å benytte sikkerhetsventilen fjernes og at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.

Forenklet dokumentasjonskrav for næringseiendom

På bakgrunn av de forslagene som fremsettes vil næringseiendom verdsettes til 55 pst. av beregnet eller dokumentert verdi.

Skattytere som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon av omsetningsverdien, har i utgangspunktet krav på nedsettelse av verdien for ett inntektsår. Omsetningsverdien må derfor etter gjeldende regler dokumenteres hvert år dersom det er grunnlag for nedsettelse.

Det foreslås at fremlagt dokumentasjon kan få virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene, slik at det er tilstrekkelig å dokumentere verdien hvert femte år.

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi og fritidsboliger

Primærbolig har en formell verdsettelsesrabatt på 75 %. Det foreslås å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi ved at verdsettelsesrabatten reduseres til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. For verdi under 15 mill. kroner er verdsettelsesrabatten fremdeles 75 %.

Det foreslås at formuesverdien av fritidsboliger oppjusteres med 20 %. Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 % etter denne oppjusteringen, kan kreves nedsatt på vanlig måte.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille.

Andre foreslåtte endringer
  • Reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget.
  • Anlegg i reindrift fritas fra eiendomsskatt på lik linje med jordbruks- og skogbrukseiendom.
  • En produksjonsavgift i havbruksnæringen innføres i tråd med forslag i RNB 2020.
  • Personlige skattyteres frist for å betale forskuddsskatt for andre og fjerde termin forlenges med én måned.
  • Overgangen til nye CO2-verdier basert på WLTP i engangsavgiften for varebiler gjennomføres provenynøytralt.
  • Reglene for omtvistede krav i bygg- og anleggsbransjen endres.
  • Toll på roser fra GSP+-land avvikles.
  • De lave satsene i CO2-avgiften på naturgass og LPG, elavgiften og grunnavgiften økes slik at de samsvarer med minstesatsene i energiskattedirektivet.
  • Sektoravgiften for tobakksnæringen økes.
  • Kontroll- og tilsynsavgiften for akvakulturanlegg økes.
  • Det innføres en kontrollavgift for fiskeflåten.
  • Overprising av gebyret for utlegg reduseres.
  • Det åpnes for at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsinnretninger for ajourhold av obligatorisk tjenestepensjon. Tilsynet med at arbeidsgivere oppretter pensjonsordning, flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten.
Merverdiavgift

Merverdiavgift på alternativ behandling

Etter gjeldende regler er alternativ behandling unntatt fra merverdiavgift.

Regjeringen foreslår å oppheve unntaket slik at omsetning og formidling av alle typer alternativ behandling dermed i utgangspunktet blir avgiftspliktig.

Det foreslås imidlertid derfor at det ikke skal oppstå avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Regjeringen har til vurdering om enkelte nye personellgrupper skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven, herunder osteopater og naprapater. I påvente av avklaring av dette foreslår departementet at forslaget for osteopater og naprapater først gjøres gjeldende for tjenester som omsettes eller formidles fra og med 1. juli 2021.

Merverdiavgift på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Etter gjeldende regler er kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, omfattet av unntaket for merverdiavgift for helsetjenester.

Det foreslås at denne typen tjenester ikke lenger skal omfattes av unntaket men avgiftsbelegges med alminnelig sats på 25 %. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2021.

Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som er medisinsk begrunnet og som finansieres helt eller delvis av det offentlige skal fortsatt være omfattet av unntaket.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Regjeringen foreslår å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Dette vil endre tidfestingen av merverdiavgift.

Gjeldende hovedregel er at salgsdokument skal utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift. Tidfestingen av merverdiavgift bygger på fakturaprinsippet, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd første punktum. Det betyr at merverdiavgiften skal oppgis i skattemeldingen for den terminen dokumentasjonen – fakturaen – utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen av utgående merverdiavgift, og kjøperens eventuelle fradrag for inngående merverdiavgift, om fakturaen blir betalt. Eventuell manglende betaling skyldes ofte at kravet er omtvistet.

For å bidra til å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav, foreslås det å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Det foreslås å åpne for å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Dette skal være et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med arbeidets fremdrift. Før arbeidet er fullført, vil entreprenøren følgelig ha en rett, men ikke en plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften. Et unntak fra dette foreslås der entreprenøren faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021.