Tiltakspakke 3 i forbindelse med koronapandemien

Regjeringen la i dag frem del 3 av tiltakspakken for å dempe de økonomiske virkningene av koronavirusutbruddet. I pressekonferanse kl 8 i dag tidlig ble forslag om kompensasjonsordning for næringslivet presentert. I ny pressekonferanse kl 12 ble resten av tiltakspakken lagt frem.

Her er en oversikt over de viktigste tiltakene Regjeringen nå kommer med. En rekke av disse er forslag som må behandles i Stortinget før de eventuelt blir vedtatt. Enkelte tiltak er ferdigbehandlet, og er endelige. Status er angitt i parentes for det enkelte tiltak.

Du kan lese mer om kompensasjonsordningen for næringslivet her.

Tiltak på skatte og avgiftsområdet

• Redusert lav merverdiavgiftssats (nytt forslag)
  Den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten. Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent.
• Redusert arbeidsgiveravgift (varsles, følges opp i Revidert nasjonalbudsjett)
  Arbeidsgiveravgiften skal settes ned med 4 prosentpoeng for én termin, tilsvarende to måneder. Forslag vil fremmes i revidert budsjett. Det foreslås at reduksjonen skal gjelde for 3. termin (mai og juni). For sone V (de tidligere fylkene Finnmark og Nord-Troms), der det er nullsats, skal det kompenseres med 250 mill. kroner.

• Utsatt forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende (gjennomført og nytt forslag) Betaling av første termin i forskuddsskatten for selvstendig næringsdrivende er utsatt fra 15. mars til 1. mai 2020. Også andre termin i forskuddsskatten utsettes for personlige skattytere, fra 15. mai til 15. juli.
• Utsatt innbetalingsfrist for forskuddsskatt for upersonlige skattytere (selskap) (vedtatt, endres 27. mars)
  Forfallsfristen for andre termin for upersonlige skattytere (selskap mv.) er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Kraftforetak vil likevel ikke kunne utsette innbetaling av forskuddsskatt på alminnelig inntekt.
• Særavgifter

Mange næringsdrivende med omsetningssvikt risikerer å ikke få solgt avgiftspliktige varer. For disse næringsdrivende vil det være aktuelt å benytte seg av et fritak for avgift for varer som «kommer i retur til produsents eller importørs lager». Den avgiftspliktige produsent og importør som tar varene i retur, fører så avgiftene for returvarene til fradrag i sine avgiftsoppgaver, slik at varene føres tilbake til lager i ubeskattet stand. For å unngå avgiftsplikt må deretter den særavgiftspliktige produsenten eller importøren ha returvarene stående på sitt lager, alternativt destruere dem. For virksomheter som ikke har mulighet til å returnere avgiftsbelagte varer, vil Skatteetaten lette på prosessene som gjelder for destruksjon av varer, og som innebærer at særavgift kan bli tilbakebetalt. Dette kan for eksempel være varer som er i ferd med å gå ut på dato.

Se også informasjonsside hos Skatteetaten med endringer i både satser, avgifter, regler, sanksjoner og frister her. Siden oppdateres kontinuelig.

Andre tiltak

• Kompensasjonsordning for uunngåelige utgifter for næringslivet (nytt forslag)
  Ordningen skal i en periode kompensere deler av de uungåelige faste utgiftene til bedrifter som er sterkt rammet av smitteverntiltakene.

• Tilskudd til unge vekstbedrifter – 2,5 mrd. kroner (nytt forslag)
  Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.

• Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner (nytt forslag)
  Innovasjonslån kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Regjeringen foreslår at økt ramme særlig skal rettes mot likviditetslån.
• Rentestøttefond – 300 mill. kroner (nytt forslag)
  Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom avdragsutsettelse og utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån.
• Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner (nytt forslag)
  Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.

• Næringsrettet forskning – 250 mill. kroner (nytt forslag)
  Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet, slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.
• Kapital til fonds- og matchinginvesteringer – 1 mrd. kroner (nytt forslag)
  Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.

• Forlenget dagpengeperiode for oppsagte (nytt forslag)
  Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned. Endringen vil både gjelde for den ordinære dagpengeperioden som fastsettes etter folketrygdloven § 4-15 og den særlige stønadsperioden i § 4-19 for personer som har avtjent militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Siden reglene for arbeidssøkere og permitterte utvides, gjøres det også endringer for personer som mottar arbeidsavklaringspenger mens de søker jobb.

• Forlenget dagpengeperiode for permitterte (nytt forslag)
  For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden ved at Arbeids- og sosialdepartementet gir en midlertidig forskrift om å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt for de som var permittert før 1. mars 2020. Dette betyr at staten betaler dagpenger for permitterte utover dagens 26 uker. Inntil videre gjelder dette ut juni.

• Forskutteringsordning dagpenger (nytt forslag)
  Regjeringen åpner for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. Dermed vil de som har mistet inntekten sin kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering.

• Kortere arbeidsgiverfinansiering for sykefravær (varslet, vedtatt 27. mars)
  Arbeidsgiver får refundert sykepenger fra fjerde dag for korona-relatert sykefravær.

• Økt adgang til egenmelding (varslet, vedtatt 27. mars)
  Arbeidstaker får rett til egenmelding i 16 dager selv om arbeidsgiver bare skal betale sykepenger for tre dager.

• Sykepenger til selvstendig næringsdrivende (varslet, vedtatt 27. mars)
  Også selvstendig næringsdrivende kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra den selvstendig næringsdrivende.

• Sykepenger til frilansere (varslet, vedtatt 27. mars)
  Også frilansere kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra frilanseren.
• Vurdering av behov for forlengelse av varighetskrav for diverse ytelser (varsles), dvs. forlengelse utover det som alt er regulert for AAP i §5-1 i forskriften

• Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (varslet 17. mars, vedtatt 27. mars)
  Som tidligere varslet, jobbet regjeringen med en lånegarantiordning for små- og mellomstore bedrifter. Ved at staten garanterer for lån som bankene gir ut, kan bedriftene lettere tå tilgang på penger og komme seg gjennom denne krisen. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Bankene kan nå ta dette i bruk. Regjeringen jobber videre med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En slik utvidelse vil fastsettes i forskrift, og må også godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av neste uke. (lenke PM)
• Statens obligasjonsfond til hjelp for store virksomheter (varslet 17. mars, vedtatt 27. mars)
  Folketrygdfondet har i dag fått sitt mandat for Statens Obligasjonsfond, og Folketrygdfondet kan nå låne penger til selskaper ved å kjøpe obligasjonslån. Fondet opprettes etter modell fra finanskrisen, men er tilpasset utfordringene vi nå står i. Tidligere erfaringer har vist at dette tiltaket kan bidra til et mer velfungerende marked for kredittobligasjoner. 
• Legge til rette for samfunnsnyttige oppkjøp og omstruktureringer i børsnoterte selskaper (ny lovhjemmel). Etter gjeldende regelverk vil aksjonærer kunne måtte betale en kurs som er kunstig høy i dagens situasjon ved et kontrollskifte i børsnoterte selskaper. I dag er det kommet på plass hjemmel slik at det kan fastsettes forskrift som åpner for innhenting av kapital til børsnoterte selskaper uten at tilbudsprisen for pliktig tilbud er basert på kurser som ikke reflekterer dagens situasjon.

Regjeringens proposisjon hvor du kan lese mer om de enkelte tiltakene finner du her.