Frist på 24 måneder for tapsføring av mva på fordring mellom nærstående
Med virkning fra 1. januar 2026 er det innført begrensninger i retten til tapsføring på fordringer mellom nærstående.
Virksomheter har i utgangspunktet adgang til å tapsføre utgående mva dersom en kundefordring ikke kan inndrives og må konstateres tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Tilsvarende tap på lån eller kapitalinnskudd gir derimot ingen fradragsrett for mva.
Kundefordringer som over tid ikke blir betalt kan etter de nye reglene endre karakter fra kundefordring til å anses som et lån. Hvorvidt en kundefordring har endret karakter til å utgjøre et lån eller en finansieringstjeneste kan ofte være vanskelig vil måtte baseres på en bred og konkret helhetsvurdering.
Ettersom det foreligger fradragsrett for mva for kundefordringer, men ikke en tilsvarende fradragsrett for tap på lån og kapitalinnskudd, kan dette gi et insentiv til at finansiering blir gitt i form av kreditt på leveranser fremfor ordinært lån eller kapitalinnskudd. I praksis ser man at kundefordringer mellom nærstående kan bli stående uoppgjort i lang tid.
På bakgrunn av dette innført begrensninger i retten til å tapsføre kundefordringer mellom nærstående faller bort etter 24 måneder. Perioden på 24 måneder beregnes fra tidspunktet merverdiavgiften blir beregnet. Tidspunktet er forutsatt av at salgsdokumentasjon (faktura) er utstedt rettidig.
Et eventuelt endelig konstatert tap før 24-månedersperioden er utløpt, vil fortsatt kunne være fradragsberettiget for mva dersom vilkårene for tapsfradrag er oppfylt. Fristen på 24 måneder vil imidlertid ikke løpe dersom debitor er undergitt bobehandling.
Endringen vil gjelde for merverdiavgift beregnet etter 1. januar 2026. For merverdiavgift beregnet før dette tidspunktet vil det tidligere regelverket gjelde.
Finansdepartementet har også varslet at det vil følge opp med tilsvarende regelverk for skatt.
Merverdiavgiftsplikt ved levering av fjernleverbare tjenester fra utenlandsk hovedkontor til norsk filial
Fra 1. juli 2026 skal det beregnes mva på fjernleverbare tjenester som er anskaffet av et hovedforetak i utlandet og som benyttes av en norsk filial.
I henhold til destinasjonsprinsippet skal beskatningsretten for mva ligge i det landet hvor tjenesten brukes. Dette gjennomføres blant annet ved at norske foretak som kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet beregner mva på kjøpet etter reglene om omvendt avgiftsplikt. Dersom kjøpet er knyttet til mva-unntatt omsetning, vil det ikke foreligge fradragsrett for mva som er beregnet på fjernleverbare tjenester kjøpt fra utlandet, og merverdiavgiften blir en endelig kostnad for foretaket.
Internasjonale foretak kan ofte foreta innkjøp av tjenester i ett land, mens tjenesten i realiteten benyttes i flere andre land. For eksempel kan et svensk hovedforetak kjøpe inn IT-tjenester som helt eller delvis benyttes av foretakets norske filial/NUF. I utgangspunktet er slike tjenester merverdiavgiftspliktig i Norge i henhold til mval. § 3-30 annet ledd, men bestemmelsen har blitt fortolket og praktisert slik at den norske filialen unngår avgiftsberegning i Norge. I en del tilfeller ser man også at denne type innkjøp verken avgiftsbehandles i Norge eller i utlandet, og kjøpet blir dermed i praksis ikke beskattet.
Praktiseringen av bestemmelsen har også medført ulik avgiftsbelastning for internasjonale foretak og helnorske foretak. Utenlandske foretak med filial i Norge har fått en økonomisk fordel ettersom deres innkjøp ikke er blitt avgiftsberegnet, mens helnorske foretak som har foretatt tilsvarende kjøp fra utlandet har måttet beregne mva på kjøpet av tjenestene og ikke kunnet fradragsføre merverdiavgiften.
For å motvirke den forskjellige avgiftsbelastningen for helnorske foretak og internasjonale foretak, er det fra 1. juli 2026 innført nye regler som medfører at kjøp av fjernleverbare tjenester som er innkjøpt av et utenlandsk foretak vil være avgiftspliktig for den delen som brukes av den norske filialen. Regelendringen vil omfatte både kjøp av fjernleverbare tjenester som er direkte og mer indirekte til bruk i den norske filialen.
Avgiftsplikten vil kun gjelde den delen av innkjøpet som brukes av den norske filialen. Foretaket må derfor ha oversikt over hvilke deler av foretaket som benytter tjenestene.
Beregningen av merverdiavgift skal i utgangspunktet tidfestes til tidspunktet for fakturaen fra den eksterne selgeren. Men for å forenkle avgiftsbehandlingen for foretakene, er det foreslått at fordelingen kan foretas basert på budsjetterte størrelser som senere korrigeres når beløpene er kjent. Regjeringen har sendt forslag regelverk rundt dette på høring med høringsfrist den 26. mai 2026.
For å motvirke eventuell dobbeltbeskatning, det vil si beskatning i både i utlandet og i Norge, vil det ikke foreligge plikt til å beregne mva dersom foretaket kan dokumentere at merverdiavgift er beregnet i utlandet og at det kan sannsynliggjøres at merverdiavgiften ikke er fradragsberettiget i utlandet.
Tilsvarende vil det for fjernleverbare tjenester som er kjøpt i Norge og som benyttes av filialer i utlandet, foreligge utvidet mulighet til fradragsrett eller refusjon av merverdiavgift.
For å holde de administrative kostnadene for foretakene nede gjelder ikke de nye reglene for foretak som ville hatt fradragsrett for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester kjøpt i utlandet. Det vil si at reglene i praksis kun har betydning for norske filialer som helt eller delvis har omsetning som er unntatt mva. Dette kan for eksempel være bransjer som finans, bank, forsikring, helse, utdanning osv. Videre er det viktig å merke seg at regelendringen derimot omfatter kjøp som er foretatt av virksomheter som er mva-registrerte, men hvor kjøpet ikke ville vært fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven.
Reduksjon av satsen for fritak for mva for elbiler
Fra 1. januar 2026 er salg og leasing av elbiler fritatt for mva for salgssum opptil kr 300 000.
Elbiler var lenge fritatt for mva og fra 1. januar 2023 ble fritaket begrenset til salgssum opptil kr. 500 000. Fritaket har vært begrunnet i at man ønsket å øke salget av elbiler. For 2025 utgjør elbilsalget ca. 95 % av nybilsalget for personbiler og Stortinget anser derfor målet om å øke salget av elbiler som nådd. På grunn av dette er terskelen for fritak redusert fra 1. januar 2026 til kr 300 000.
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2026 at fritaket skulle bortfalle i sin helhet fra 1. januar 2027. Forutsatt at det fortsatt gis godkjenning fra ESA til delvis fritak for mva for elbiler, har Stortinget har bedt regjeringen om å senke terskelen til kr 150 000 i statsbudsjettet for 2027 og til kr 0 i statsbudsjettet for 2028. Hva som blir endelige satser for årene etter 2026 er derfor noe usikkert per dags dato.
