Forslag til endringer for mva i statsbudsjettet for 2026

I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen foreslått å redusere retten til tapsføring på fordringer mellom nærstående. 

Virksomheter har i utgangspunktet adgang til å tapsføre utgående mva dersom en kundefordring ikke kan inndrives og må konstateres tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Tilsvarende tap på lån eller kapitalinnskudd gir derimot ingen fradragsrett for mva. 

Kundefordringer som over tid ikke blir betalt kan etter de nye reglene endre karakter fra kundefordring til å anses som et lån. Hvorvidt en kundefordring har endret karakter til å utgjøre et lån eller en finansieringstjeneste kan ofte være vanskelig vil måtte baseres på en bred og konkret helhetsvurdering. 

Ettersom det foreligger fradragsrett for mva for kundefordringer, men ikke en tilsvarende fradragsrett for tap på lån og kapitalinnskudd, kan dette gi et insentiv til at finansiering blir gitt i form av kreditt på leveranser fremfor ordinært lån eller kapitalinnskudd. I praksis ser man at kundefordringer mellom nærstående kan bli stående uoppgjort i lang tid.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at adgangen til å tapsføre kundefordringer mellom nærstående faller bort etter 24 måneder. Perioden på 24 måneder er foreslått å beregnes fra tidspunktet merverdiavgiften blir beregnet. Tidspunktet er forutsatt av at salgsdokumentasjon (faktura) er utstedt rettidig. 

Et eventuelt endelig konstatert tap før 24-månedersperioden er utløpt, vil fortsatt kunne være fradragsberettiget for mva dersom vilkårene for tapsfradrag er oppfylt. Fristen på 24 måneder vil imidlertid ikke løpe dersom debitor er undergitt bobehandling. 

Det er foreslått at endringen trer i kraft 1. januar 2026.

Finansdepartementet har også varslet at det vil følge opp med tilsvarende regelverk for skatt. 

Merverdiavgiftsplikt ved levering av fjernleverbare tjenester fra utenlandsk hovedkontor til norsk filial 

I statsbudsjettet for 2026 er det foreslått at det skal beregnes mva på fjernleverbare tjenester som er anskaffet av et hovedforetak i utlandet og som benyttes av en norsk filial. 

I henhold til destinasjonsprinsippet skal beskatningsretten for mva ligge i det landet hvor tjenesten brukes. Dette gjennomføres blant annet ved at norske foretak som kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet beregner mva på kjøpet etter reglene om omvendt avgiftsplikt. Dersom kjøpet er knyttet til mva-unntatt omsetning, vil det ikke foreligge fradragsrett for mva som er beregnet på fjernleverbare tjenester kjøpt fra utlandet, og merverdiavgiften blir en endelig kostnad for foretaket. 

Internasjonale foretak kan ofte foreta innkjøp av tjenester i ett land, mens tjenesten i realiteten benyttes i flere andre land. For eksempel kan et svensk hovedforetak kjøpe inn IT-tjenester som helt eller delvis benyttes av foretakets norske filial/NUF. I utgangspunktet er slike tjenester merverdiavgiftspliktig i Norge i henhold til mval. § 3-30 annet ledd, men bestemmelsen har blitt fortolket og praktisert slik at den norske filialen unngår avgiftsberegning i Norge. I en del tilfeller ser man også at denne type innkjøp verken avgiftsbehandles i Norge eller i utlandet, og kjøpet blir dermed i praksis ikke beskattet. 

Praktiseringen av bestemmelsen har også medført ulik avgiftsbelastning for internasjonale foretak og helnorske foretak. Utenlandske foretak med filial i Norge har fått en økonomisk fordel ettersom deres innkjøp ikke er blitt avgiftsberegnet, mens helnorske foretak som har foretatt tilsvarende kjøp fra utlandet har måttet beregne mva på kjøpet av tjenestene og ikke kunnet fradragsføre merverdiavgiften.

For å motvirke den forskjellige avgiftsbelastningen for helnorske foretak og internasjonale foretak, foreslår regjeringen å presisere merverdiavgiftsregelverket slik at kjøp av fjernleverbare tjenester som er innkjøpt av et utenlandsk foretak vil være avgiftspliktig for den delen som brukes av den norske filialen. Det er foreslått at endringen vil omfatte både kjøp av fjernleverbare tjenester som er direkte og mer indirekte til bruk i den norske filialen. 

Avgiftsplikten vil kun gjelde den delen av innkjøpet som brukes av den norske filialen. Foretaket må derfor ha oversikt over hvilke deler av foretaket som benytter tjenestene. 

Beregningen av merverdiavgift skal i utgangspunktet tidfestes til tidspunktet for fakturaen fra den eksterne selgeren. Men for å forenkle avgiftsbehandlingen for foretakene, vil det komme forslag om at fordelingen kan foretas basert på budsjetterte størrelser som senere korrigeres når beløpene er kjent. 

For å motvirke eventuell dobbeltbeskatning, det vil si beskatning i både i utlandet og i Norge, er det foreslått at det ikke skal foreligge plikt til å beregne mva dersom foretaket kan dokumentere at merverdiavgift er beregnet i utlandet og at det kan sannsynliggjøres at merverdiavgiften ikke er fradragsberettiget i utlandet. 

Tilsvarende er det foreslått at fjernleverbare tjenester som er kjøpt i Norge og som benyttes av filialer i utlandet, vil få utvidet mulighet til fradragsrett eller refusjon av merverdiavgift. 

For å holde de administrative kostnadene for foretakene nede er det foreslått at regelverket ikke vil gjelde foretak som har fradragsrett for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester kjøpt i utlandet. Det vil si at forslaget i praksis vil ha betydning for norske filialer som helt eller delvis har omsetning som er unntatt mva. Dette kan for eksempel være bransjer som finans, bank, forsikring, helse, utdanning osv. 

Forslaget er foreslått å gjelde fra 1. juli 2026. 

Reduksjon av satsen for fritak for mva for elbiler

Salg og leasing av elbiler er fritatt for mva for salgssum opptil kr 500 000. Fritaket har vært begrunnet i at man ønsket å øke salget av elbiler. Så langt i 2025 utgjør elbilsalget 95 % av nybilsalget for personbiler og regjeringen anser derfor målet om å øke salget av elbiler som nådd. Av den grunn foreslås det å redusere satsen for merverdiavgiftsfritaket fra kr 500 000 til kr 300 000. 

Det er foreslått at reduksjonen vil gjelde fra 1. januar 2026. 

Fra 1. januar 2027 er det varslet at fritaket vil bli avviklet i sin helhet.