Statsbudsjettet 2026

Statsbudsjettet 2026 inneholder forslag til endringer knyttet til bl.a.:

·         borettslagsmodellen, 

·         omfanget av hvilke kraftverk som omfattes av grunnrenteskatten, 

·         sjablongbeskatning for verdipapirfond og fondskontoer, 

·         filialmodellen for MVA-formål

I tillegg er det interessant å merke seg høringsforslag om reglene for skattemessig innbetalt kapital.

I denne artikkelen presenterer vi en oversikt over de viktigste skatte- og avgiftsforslagene i statsbudsjettet.

1.      Borettslagsmodellen

Gjennom borettslagsmodellen har det vært mulig å skjerme gevinst på tomer og bygg ved overføring til borettslag. 

Det foreslås endringer i skatteloven som er ment å hindre at modellen kan benyttes til å skjerme gevinst på tomter og bygg fra beskatning.

Endringene er foreslått med virkning fra og med fremleggelsen av statsbudsjettet (15. oktober 2025), men med viktige overgangsregler.

2.      Grunnrenteskatt

Det foreslås at grunnrenteskatten fra og med 2025 skal beregnes etter det tidsavsnittet som til enhver tid brukes i spotprismarkedet. Det innebærer at grunnrenteskatten beregnes med utgangspunkt i timespris så lenge spotprisen fastsettes per time, og deretter etter               15-minutters tidsintervall etter endringen til kvarterspris (fra og med 1. oktober 2025).

Reglene er foreslått med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Det foreslås videre å redusere nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft. Departementet foreslår en nedre grense på 1 500 kVA og at denne skal gjelde fra inntektsåret 2027.

3.      Verdipapirfond og fondskonto

Det foreslås endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Forslagene skal gi norske fond mer konkurransedyktige rammevilkår, redusere unødvendig dobbeltbeskatning,  avgrense regler mot potensielle uønskede tilpasninger, og sikre at reglene harmoniseres bedre med tilsvarende systemer i andre europeiske land.

Forslaget fritar renteinntekter, aksjeinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter for ordinær skatt på fondsnivå. Det foreslås å innføre en sjablongbeskatning på 1 % av mottatt utbytte med fullt fradrag for forvaltningskostnader, mens underskudd kan fremføres i inntil fem år. 

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2026.

4.      Filialmodellen for MVA-formål

Det foreslås endringer i merverdiavgiftsloven med tanke på å sikre nøytralitet og like konkurransevilkår mellom internasjonale og helnasjonale foretak. 

Det skal i dag ikke beregnes merverdiavgift for tjenester mellom hovedkontor og filial. Det foreslås å innføre en forpliktelse til å beregne merverdiavgift ved snudd avregning selv om kjøp ikke er foretatt av filial/hovedkontor i Norge. Den norske filialen må sørge for at det blir beregnet og betalt MVA i Norge på fjernleverbare tjenester som f.eks. rådgivning, markedsføring og IT-tjenester som er forbrukt i Norge, selv om tjenestene er levert og fakturert til hovedkontor/filial i utlandet.  Det foreslås et unntak dersom det foreligger full fradragsrett i Norge for inngående MVA.  

Endringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2026.