Arbeidsmiljøloven – endringer fra 2024

Arbeidstakerbegrepet i endring – arbeidstaker vs. oppdragstaker

Arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstaker endres til «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Ved grensedragningen legges det bl.a. vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.

Dette er de mest sentrale momentene, men listen er ikke uttømmende. Bestemmelsen endrer ikke gjeldende rett, men lovfester momenter som allerede er utpenslet gjennom rettspraksis. I tillegg introduseres en ny presumsjonsregel.

Det fremkommer videre av arbeidsmiljøloven at «Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.»

Dette medfører et skjerpet beviskrav for oppdragsgiver ved klassifisering av arbeidstaker. Det er således ikke tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Arbeidsgivere bør derfor gjennomgå bruken av oppdragstakere i egen virksomhet, og vurderer om disse personene er klassifisert riktig. Det er verdt å merke seg at det er realiteten som er avgjørende og ikke hva partene har avtalt.

Krav om verneombud og arbeidsmiljøutvalg – nye terskler

Nye regler fra 2024 medfører at flere virksomheter være pliktet til å velge verneombud. Det er kun i virksomheter med færre enn 5 arbeidstakere at det kan avtales at virksomheten ikke skal ha verneombud.

Verneombudet vil også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Nå skal alle virksomheter som jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere ha arbeidsmiljøutvalg.

Når en av partene ved virksomheten krever det skal det også opprettes arbeidsmiljøutvalg også i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere.