Personbeskatning

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap, som ble innført fra 1. januar 2018. Det foreslås overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning overføres til den nye ordningen. Enkelte endringer i gjeldende opsjonsskatteordning foreslås med virkning fra og med 12. oktober.

Endringer i opplysningsplikten

Det foreslås endringer i opplysningsplikten til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.

Ny frist for første rapportering i a-ordningen

Opplysninger i a-ordningen skal etter hovedregelen gis senest den 5. i måneden etter den kalendermåneden opplysningene gjelder for. Det foreslås å samordne fristen for første rapportering i a-ordningen med de foreslåtte fristene for rapportering av det utenlandske oppdraget.

Forslaget innebærer at fristen for første rapportering i a-ordningen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden dersom arbeidet påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned.

Samlet rapportering i a-ordningen når det er innvilget trekkfritak etter skattebetalingsloven § 5-3

Det kan gis fritak fra plikten til å foreta forskuddstrekk når det er åpenbart at skattyter ikke vil få fastsatt skatt, jf. skattebetalingsloven § 5-3. Unntaket er blant annet aktuelt når utenlandske oppdragstakere ikke er skattepliktige til Norge.

Det foreslås at arbeidsgivere som er opplysningspliktige etter skatteforvaltningsloven § 7-6, kan levere lønnsopplysninger for ansatte det er innrømmet trekkfritak for etter skattebetalingsloven § 5-3, samlet én gang i året (15. januar i året etter inntektsåret), i stedet for månedlig slik som gjelder i dag.

Fritak fra plikten til å levere skattemelding for oppdragstakere som ikke er skattepliktige til Norge

Det er om kjent en plikt for alle utenlandske foretak som utfører virksomhet i Norge å levere skattemelding. I praksis har utenlandske foretak som ikke har fast driftssted i Norge kunnet levere en blank skattemelding med vedlegg hvor aktiviteten beskrives og det konkluderes med at selskapet ikke har fast driftssted i Norge. Foretakene har således i praksis fått et fritak fra leveringsplikten.

Det foreslås at skattekontoret får adgang til etter søknad å innvilge fritak fra plikten til å levere skattemelding for denne gruppen. Det foreslås videre at skattemyndighetene får hjemmel til å innhente nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden, herunder kontrakten mellom oppdragsgiver og oppdragstaker.

Ikrafttredelse fra 1. januar 2022.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

Det foreslås å heve grensen for hvor stor fordel i form av aksjer til underkurs ansatte kan motta skattefritt - den skattefrie rabatten økes til 30 % av markedsverdien av aksjen. Maksimal verdi på       7 500 kroner per ansatt i året videreføres.

Reisefradrag

Det foreslås å erstatte dagens satsstruktur i reisefradraget med én felles sats på 1,65 kroner per kilometer. Videre foreslås å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. For skattytere bosatt i kommuner med lavest sentralitet gis med forslaget et lavere bunnbeløp på 14 000 kroner. For skattytere bosatt i kommuner med høyere sentralitet videreføres gjeldende bunnbeløp på 23 900 kroner.

Justering av regler om avgiftsplikt som følge av brexit

Det foreslås en justering i folketrygdlovens regler om avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning mv.

Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Forslaget til differensiert arbeidsgiveravgift for 2022 innebærer mindre justeringer i satsene for arbeidsgiveravgift for noen kommuner som følge av at behovet for støtte har endret seg.

Forslaget innebærer at det fra 2022 fortsatt skal kunne være flere satser for arbeidsgiveravgift innenfor enkelte kommuner som er slått sammen etter 1. juli 2014, men at soneinndelingen i disse kommunene skal følge grunnkretsene. Videre foreslås at virkeområdet for reglene for ambulerende virksomhet utvides (for å gjøre ordningen mer treffsikker og tilpasse reglene om ambulerende virksomhet til økt bruk av fjernarbeid), slik at de omfatter alle tilfeller hvor hoveddelen av arbeidet utføres utenfor den sonen hvor arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret.

Justeringer i formuesskatten

Det foreslås å øke verdsettelsesrabatt på såkalt «arbeidende kapital» og verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. økes således til 50 % for inntektsåret 2022.

Økt verdsettelse av primærboliger

Det foreslås å begrense rabatten på primærbolig (75% verdsettelsesrabatt) til kun å gjelde verdier opp til 15 millioner kroner, og at verdier utover dette gis 50 % verdsettelsesrabatt.

Økt verdsettelse av sekundærboliger

Det foreslås å redusere rabatten fra 10 % til 5 %. 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi vil således inngå i formuesskattegrunnlaget.

Økt verdsettelse av fritidsboliger

Det foreslås å oppjustere formuesverdien på fritidsboliger med 10 % fra inntektsåret 2021 til 2022.

Endringer i bunnfradrag

Ved formuesbeskatningen gis det i dag et bunnfradrag i formuesskattegrunnlaget på MNOK 1,5 (MNOK 3 for ektefeller).

Det foreslås å øke bunnfradraget i formuesskattegrunnlaget fra MNOK 1,5 til MNOK 1,6 (MNOK 3,2 for ektefeller).